Oktober er den nasjonale sikkerhetsmåneden og årets tema er ‘Våre digitale verdier’. Her er vår gode samarbeidspartner Barnevaktens tips til hvordan du best mulig kan beskytte disse verdiene.
Sosiale medier og spillkontoer kan inneholde mye privat informasjon som ikke bør komme på avveie. Selv om det først og fremst er kjekt å dele opplevelser og minner med venner og familie, må alle kontoer sees på som en ‘verdigjenstand’, som man ikke vil at uvedkommende skal få tilgang til.
Praten om sikkerhet på nett bør derfor starte tidlig. Allerede ved 9-10-årsalder har majoriteten av barn egen mobiltelefon (Barn og Medier, 2024). Og mange får tilgang til spillkontoer før det. Her er noen av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å sørge for at barn kan game, surfe og chatte trygt med venner.
Totrinnsverifisering – så enkelt, men viktig!
Den første sikringen på telefonen er å ha en skjermlås – og helst en løsning som ikke er så lett å gjette for andre. Som eksempel er det en dårlig løsning å ha et enkelt mønster som må angis på skjermen. Og skjermlåskoden bør heller ikke deles med andre, utenom dere voksne som har ansvar for barna.
De fleste spill og sosiale medier-plattformer har såkalt totrinnsverifisering. I tillegg til passordet som du skriver inn, får du tilsendt en kode på SMS eller e-post.
Dette gjør det mye vanskeligere for uvedkommende å få tilgang til barnets konto.
Lag gode, lange passord
Det er lengden på passordet som gjør det sikkert. I tillegg til at det ikke inneholder egennavn, brukerens fødselsår og så videre. For eksempel er ‘mammaerdenkuleste’ mye sikrere enn ‘mamma1973#‘ når det kommer til hackerangrep. For barna er det ofte også mye lettere å huske setninger enn passord der de må blande inn tall og symboler.
Er man usikker, så finnes det egne programmer på internett, for eksempel ‘How Secure Is My Password?’ som viser hvor lang tid det tar for en datamaskin å knekke et gitt passord.
Åpen eller lukket profil?
Et annet viktig grep er å begrense hvem som kan ta kontakt i sosiale medier og på spillplattformer. Her hjelper det også å registrere barnets riktige alder, og som eksempel har Roblox, TikTok og Snapchat begrensninger for hvem som kan ta kontakt med unge.
Blant annet kan ikke barn under 16 år motta direktemeldinger på TikTok, og tenåringer kan heller ikke chatte én-til-én med personer som de ikke har i kontaktlisten på Snapchat.
Ellers er det lurt å være obs på om profilen skal være privat eller offentlig. Med en privat profil på TikTok er det kun godkjente følgere som kan se innholdet man legger ut og kommentere på det. I barneskolealder anbefales det også at foreldre godkjenner nye spillevenner før barna legger de til i privat chat og kontaktlister.
På Snapchat kan man dele egen GPS-posisjon på et kart med utvalgte venner og familie, eller ingen i det hele tatt. Det er lurt å ha et bevisst forhold til hvem som kan se hvor man befinner seg.
Andre tips og råd:
- Sosiale medier-apper og spillplattformer har ofte en foreldrekontroll eller mulighet for å lage en foreldrebruker som har oversikt over en barnebruker.
Snapchat har ‘Familiesenteret’ og TikTok har ‘Family pairing’. - Lær barna å ikke gå i én-til-én-chat med personer de ikke kjenner. For eksempel ved å flytte samtalen over fra Fortnite til Snapchat.
- Vær obs på bruk av offentlige nettverk. Å bruke mobildata kan være tryggere enn åpne, offentlige nettverk.
- Gjør barna obs på falske profiler på sosiale medier som utgir seg for å være politikere, kjendiser og til og med politi.
- Lær barna å ta skjermbilde dersom det oppstår noe de tror er kriminelt på nett.
- Det er mulig å ta kontakt med politiets nettpatruljer som finnes blant annet på TikTok og Instagram.
- Vær en voksen som barna kan snakke med alt om.
